Er jeg normal?...

... Det er nok et spørsmål du stiller deg selv hver dag?

Eller om det er noe galt med deg? Eller kanskje du tror at du ikke burde syns så synd på deg selv for det er mennesker som har det værre? Eller kanskje du har merket noen små tinger med deg selv du ikke liker, å prøver å gjøre noe med, men det går bare ikke? Kanskje du tror du har ADHD, ADD, OCD, er deprimert eller noe i den duren?

Alt dette lurer hvertfall jeg på jevnlig! Nesten hver dag faktisk. Og jeg tenker at det er helt normalt. For det første så er det helt normalt å lure på å være nysgjerrig på seg selv. Hvis man ikke er det, hvordan kan man da oppføre seg rundt andre? Og kjenne seg selv?

Svaret jeg har kommet fram til er hvertfall det at: JA jeg er normal, og det er du også! Fordi at du er menneske, akkurat som meg. For vi har følelser, blir diagnosert med mye rart, vi syntes synd på oss selv (vi innrømmer det ikke alltid til oss selv men vi gjør det) og vi synger ut så høyt vi kan når vi tror ingen hører på. Men også NEI, fordi ,jeg tenker det at, ingen er like. Og hvis det hadde vært en gruppe definert som normale folk, og i den gruppe er nesten alle du vet om bortsett fra deg så hadde det vært både ensomt, kjipt og ehm... forferdelig. 

Jeg tror at alle egentlig er deprimert i perioder av livet, noen i større, noen i mindre. Hvordan er det å unngå? Hallo, jeg mener: ensomhet, mobbing, problemer i familien, sykdommer og andre problemer. 

Og det med å syntes synd på seg selv er noe jeg værtfall plages med. Jeg føler at jeg ikke kan deppe for mye over meg selv pga tinger som har hendt, som tidligere sagt, rett å slett fordi at jeg er klar over at det er mennesker som har det mye værre enn meg. Jeg snakker ikke med noen om noe, pga dette. Så det er virkelig noe jeg skal prøve å gjøre noe med! Og det oppfordrer jeg alle i samme situasjon til å gjøre!

Og det høres sikkert helt rart ut at jeg sier at alle er deprimerte en gang å så sier jeg plutselig at jeg ikke liker å syntes synd på meg selv. Men det blir jo veldig ensomt til slutt det og, når man ikke sier noe til noen, og bare holder allt inne i seg selv. Og der kommer vi også tilbake til det å syntes synd på seg selv uten å egentlig være helt klar over det.

Dette er et litt (veldig :p) rart innlegg, men det jeg prøver å formidle er det at jeg er klar over at alle er usikkre og plages. Og det er noe man kanskje bør tenke over når man er med andre folk.
Også prøver jeg å si det at det er greit å ha en diagnose, eller å være usikker på seg selv. Det er kanskje det du tror "feiler" deg som faktisk gjør deg unik?

TAKK FOR MEG!

2 kommentarer

Irma Olsen

09.02.2014 kl.22:27

Utrolig bra innlegg, med mye mening. Kjempe fin blogg, stå på videre! Elsker slike blogger. Ha en fin kveld :)

Kristine

10.02.2014 kl.22:49

Kjempe fint innlegg :) Stå på!

Skriv en ny kommentar

junglex

junglex

19, Selbu

Kategorier

Arkiv

hits