Er jeg normal?...

... Det er nok et sprsml du stiller deg selv hver dag?

Eller om det er noe galt med deg? Eller kanskje du tror at du ikke burde syns s synd p deg selv for det er mennesker som har det vrre? Eller kanskje du har merket noen sm tinger med deg selv du ikke liker, prver gjre noe med, men det gr bare ikke? Kanskje du tror du har ADHD, ADD, OCD, er deprimert eller noe i den duren?

Alt dette lurer hvertfall jeg p jevnlig! Nesten hver dag faktisk. Og jeg tenker at det er helt normalt. For det frste s er det helt normalt lure p vre nysgjerrig p seg selv. Hvis man ikke er det, hvordan kan man da oppfre seg rundt andre? Og kjenne seg selv?

Svaret jeg har kommet fram til er hvertfall det at: JA jeg er normal, og det er du ogs! Fordi at du er menneske, akkurat som meg. For vi har flelser, blir diagnosert med mye rart, vi syntes synd p oss selv (vi innrmmer det ikke alltid til oss selv men vi gjr det) og vi synger ut s hyt vi kan nr vi tror ingen hrer p. Men ogs NEI, fordi ,jeg tenker det at, ingen er like. Og hvis det hadde vrt en gruppe definert som normale folk, og i den gruppe er nesten alle du vet om bortsett fra deg s hadde det vrt bde ensomt, kjipt og ehm... forferdelig.

Jeg tror at alle egentlig er deprimert i perioder av livet, noen i strre, noen i mindre. Hvordan er det unng? Hallo, jeg mener: ensomhet, mobbing, problemer i familien, sykdommer og andre problemer.

Og det med syntes synd p seg selv er noe jeg vrtfall plages med. Jeg fler at jeg ikke kan deppe for mye over meg selv pga tinger som har hendt, som tidligere sagt, rett slett fordi at jeg er klar over at det er mennesker som har det mye vrre enn meg. Jeg snakker ikke med noen om noe, pga dette. S det er virkelig noe jeg skal prve gjre noe med! Og det oppfordrer jeg alle i samme situasjon til gjre!

Og det hres sikkert helt rart ut at jeg sier at alle er deprimerte en gang s sier jeg plutselig at jeg ikke liker syntes synd p meg selv. Men det blir jo veldig ensomt til slutt det og, nr man ikke sier noe til noen, og bare holder allt inne i seg selv. Og der kommer vi ogs tilbake til det syntes synd p seg selv uten egentlig vre helt klar over det.

Dette er et litt (veldig :p) rart innlegg, men det jeg prver formidle er det at jeg er klar over at alle er usikkre og plages. Og det er noe man kanskje br tenke over nr man er med andre folk.
Ogs prver jeg si det at det er greit ha en diagnose, eller vre usikker p seg selv. Det er kanskje det du tror "feiler" deg som faktisk gjr deg unik?

TAKK FOR MEG!

Kroppspress

Er det noe som virkelig provoserer meg, s er det dette bildet media har skapt i hodene vre om hvordan man skal vre, se ut hva man ska like for vre "god nok". Vi leser s mye p nett og i magaziner, og vi ser s mange bilder av hva som er perfekt og hvordan man skal vre. Vi har skapt et bilde i tankene vre om at man m ha flat mage, tynne lr, bein som vises, hvite tenner, solbrun hud etc.. Eller for gutter: six pack, vre hy etc.. (og ja, tro meg, kroppspress kan vre like stort for gutter som for jenter).
For meg virker det som at bare p grunn av at noen har sagt at "dette er det som er bra" s M det vre det. Tenk dere litt om, kropps idealet kunne like s godt ha vrt at man skal ha mere fett p kroppen. Men bare p grunn av at vi har vokst opp med og har lrt oss at det er slik man skal se ut s er det det som har festet seg. ALLE menesker er fdt med forskjellig benbygning, form, hr, hudfarge. Noen er fdt med sm pupper, noen er fdt med store. Og det samme gjelder med hofter, neser osv. alts hele kroppen genertellt. Noen har strre forbrenning enn andre, noen har renere hud enn andre. Men det er en ting som alle har tilfelles, og det ar at alle er fdt menneske!

Selv om utsiden er helt ulik fra alle andre, s har vi det samme p innsiden. Og er det ikke det som skal telle? Skal man ikke bli venner med noen pga at man liker mten h*n tenker p, at man har lik humor og at man trives i hverandres selskap. Hvordan en ser ut skal da ikke pvirke? eller? Dette hres kanskje veldig klisje ut, og ja det er kanskje det og, men det er sannt (for meg hvertfall). Hvorfor bry seg s mye om hvordan man ser ut, nr man kan bli satt pris p for den man er. Jeg syntes alle burde vre stolte av at de ser ut som de gjr, fordi vi er oss selv og ingen andre. Grunen for at jeg skriver dette er fordi at jeg har lest hrt om folk som bryr seg alt for mye, ikke bare om hvordan de ser ut selv, men hvordan de man omgs ser ut. Jeg har hrt p folk som ikke vil bli sett offentlig med forskjellige folk fordi at de syntes det er flaut bare pga hvordan de ser ut. Dette provoserer meg s mye! Slike folk er motbydelige, og kan neppe ha noe mye respekt verken for seg selv eller andre.

Hper dette er en liten tankevekker! DU ER NYDELIG SOM DU ER!

Takk for meg!

Les mer i arkivet Februar 2014
hits