Er jeg normal?...

... Det er nok et spørsmål du stiller deg selv hver dag?

Eller om det er noe galt med deg? Eller kanskje du tror at du ikke burde syns så synd på deg selv for det er mennesker som har det værre? Eller kanskje du har merket noen små tinger med deg selv du ikke liker, å prøver å gjøre noe med, men det går bare ikke? Kanskje du tror du har ADHD, ADD, OCD, er deprimert eller noe i den duren?

Alt dette lurer hvertfall jeg på jevnlig! Nesten hver dag faktisk. Og jeg tenker at det er helt normalt. For det første så er det helt normalt å lure på å være nysgjerrig på seg selv. Hvis man ikke er det, hvordan kan man da oppføre seg rundt andre? Og kjenne seg selv?

Svaret jeg har kommet fram til er hvertfall det at: JA jeg er normal, og det er du også! Fordi at du er menneske, akkurat som meg. For vi har følelser, blir diagnosert med mye rart, vi syntes synd på oss selv (vi innrømmer det ikke alltid til oss selv men vi gjør det) og vi synger ut så høyt vi kan når vi tror ingen hører på. Men også NEI, fordi ,jeg tenker det at, ingen er like. Og hvis det hadde vært en gruppe definert som normale folk, og i den gruppe er nesten alle du vet om bortsett fra deg så hadde det vært både ensomt, kjipt og ehm... forferdelig. 

Jeg tror at alle egentlig er deprimert i perioder av livet, noen i større, noen i mindre. Hvordan er det å unngå? Hallo, jeg mener: ensomhet, mobbing, problemer i familien, sykdommer og andre problemer. 

Og det med å syntes synd på seg selv er noe jeg værtfall plages med. Jeg føler at jeg ikke kan deppe for mye over meg selv pga tinger som har hendt, som tidligere sagt, rett å slett fordi at jeg er klar over at det er mennesker som har det mye værre enn meg. Jeg snakker ikke med noen om noe, pga dette. Så det er virkelig noe jeg skal prøve å gjøre noe med! Og det oppfordrer jeg alle i samme situasjon til å gjøre!

Og det høres sikkert helt rart ut at jeg sier at alle er deprimerte en gang å så sier jeg plutselig at jeg ikke liker å syntes synd på meg selv. Men det blir jo veldig ensomt til slutt det og, når man ikke sier noe til noen, og bare holder allt inne i seg selv. Og der kommer vi også tilbake til det å syntes synd på seg selv uten å egentlig være helt klar over det.

Dette er et litt (veldig :p) rart innlegg, men det jeg prøver å formidle er det at jeg er klar over at alle er usikkre og plages. Og det er noe man kanskje bør tenke over når man er med andre folk.
Også prøver jeg å si det at det er greit å ha en diagnose, eller å være usikker på seg selv. Det er kanskje det du tror "feiler" deg som faktisk gjør deg unik?

TAKK FOR MEG!

Kroppspress

Er det noe som virkelig provoserer meg, så er det dette bildet media har skapt i hodene våre om hvordan man skal være, se ut å hva man ska like for å være "god nok". Vi leser så mye på nett og i magaziner, og vi ser så mange bilder av hva som er perfekt og hvordan man skal være. Vi har skapt et bilde i tankene våre om at man må ha flat mage, tynne lår, bein som vises, hvite tenner, solbrun hud etc.. Eller for gutter: six pack, være høy etc.. (og ja, tro meg, kroppspress kan være like stort for gutter som for jenter).
For meg virker det som at bare på grunn av at noen har sagt at "dette er det som er bra" så MÅ det være det. Tenk dere litt om, kropps idealet kunne like så godt ha vært at man skal ha mere fett på kroppen. Men bare på grunn av at vi har vokst opp med og har lært oss at det er slik man skal se ut så er det det som har festet seg. ALLE menesker er født med forskjellig benbygning, form, hår, hudfarge. Noen er født med små pupper, noen er født med store. Og det samme gjelder med hofter, neser osv. altså hele kroppen genertellt. Noen har større forbrenning enn andre, noen har renere hud enn andre. Men det er en ting som alle har tilfelles, og det ar at alle er født menneske!

Selv om utsiden er helt ulik fra alle andre, så har vi det samme på innsiden. Og er det ikke det som skal telle? Skal man ikke bli venner med noen pga at man liker måten h*n tenker på, at man har lik humor og at man trives i hverandres selskap. Hvordan en ser ut skal da ikke påvirke? eller?  Dette høres kanskje veldig klisje ut, og ja det er kanskje det og, men det er sannt (for meg hvertfall). Hvorfor bry seg så mye om hvordan man ser ut, når man kan bli satt pris på for den man er. Jeg syntes alle burde være stolte av at de ser ut som de gjør, fordi vi er oss selv og ingen andre.  Grunen for at jeg skriver dette er fordi at jeg har lest å hørt om folk som bryr seg alt for mye, ikke bare om hvordan de ser ut selv, men hvordan de man omgås ser ut. Jeg har hørt på folk som ikke vil bli sett offentlig med forskjellige folk fordi at de syntes det er flaut bare pga hvordan de ser ut. Dette provoserer meg så mye! Slike folk er motbydelige, og kan neppe ha noe mye respekt verken for seg selv eller andre. 

Håper dette er en liten tankevekker! DU ER NYDELIG SOM DU ER!

Takk for meg!

Les mer i arkivet » Februar 2014
junglex

junglex

19, Selbu

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits